11
NORGE – VERDENSMESTER I LEVESTANDARD
Hvert år utgir FN en rapport der et mål på levestandarden
i alle verdens land presenteres. I stedet for å se
på enkeltindikatorer har FN har utarbeidet en indeks
(Human Development Index), hvor de søker å lage et
samlet mål på befolkningens levestandard. Indeksen tar
utgangspunkt i levealder, utdanningsnivå og bruttonasjonalprodukt
per innbygger (UNDP 2018). Siden 1990
har Norge klatret oppover på denne indeksen. I 1990 lå
Norge på en sjetteplass, i 1995 på andre og i 1996 ble
førsteplassen erobret. Og der har landet ligget siden. De
andre nordiske landene var i 2019 å finne på 6., 8., 11. og
15. plass på denne listen, noe som illustrerer at Norden
samlet kommer svært godt ut.
HISTORISK SETT HØY SYSSELSETTING
En viktig årsak til at de nordiske landene har gode levekår,
er den høye sysselsettingen. Ser vi på hvor stor
andel av befolkningen i yrkesaktive alder som er i arbeid,
kommer de nordiske landene godt ut. I alle landene har
sysselsettingen ligget over 70 prosent i mesteparten av
perioden (figur 1). Fallet i sysselsettingen etter finanskrisa
var langt større i Danmark og Sverige enn i Norge.
Fra 2011 er det betydelig vekst i sysselsettingsraten i
Sverige, Storbritannia og Tyskland har etter hvert kommet
seg over sysselsettingsnivået fra før finanskrisa.4
Norge og Danmark har ikke – innen første halvår av
4 I Tyskland og Storbritannia ser man imidlertid en økning
i atypiske ansettelsesforhold (Eichhorst & Tobsch 2013,
Department of Business, Innovation and Skills 2015).
Figur 1. Sysselsettingsandel for yrkesaktiv befolkning (15–74 år). 2000–2019(q2).
Kilde: OECD Labor market statistics.